Overnatting i naturlige og historiske omgivelser!

1887 er det første året vi vet at Lort-Phillips var i Sunndal. Han bodde da på Elverhøi. At man kunne eie sitt eget hus som bare ventet på ens ankomst hvert år, med alle hjemlige bekvemmeligheter, var kanskje en ny tanke for ham. I alle fall var det ingen andre enn Pretyman på Elverhøi, av lakselordene som besøkte Sunndal på den tiden, som eide bolig selv. Først ut i Sunndal var Barbara Arbuthnott i 1869, men hun kan neppe regnes som en lakselord. Det er vel også grunn til å tro at Lort-Phillips visste om portvinkongen Sandemanns eiendommer på Gulla i Surnadal, som hadde vært i britisk eie allerede siden 1877.

 

Det var i slik måte ikke noe nytt, da Lort-Phillips fikk bygd sitt første hus i Sunndal. I 1894 sto Hvilestedet i dagens Phillipshage klart. Da hadde han allerede kjøpt Alfheim i Grødalen (1892), og fått gjort en del modifikasjoner på bygget for å gi det den stilen han ønsket. Selve byggestilen var det Louisa Lort-Phillips som sto for. Hovedsakelig var hun inspirert av sveitserstil, iblandet en porsjon britisk arkitektur og lokal inspirasjon.

 

To hus skulle en forvente var nok, men i 1901 ble Todalshytta satt opp. I 1902 kjøpte han Halvorstua på Musgjerd. Deretter ble Phillipshaugen, Vangshaugen og Tredalsbakken bygget. Vel hadde Lort-Phillips god råd, men selv han trengte ikke så mange hus, såpass nær hverandre som dette. Lort-Phillips så de store mulighetene for turisme i distriktet. I fjellet var det reinsdyr, og fjellvannene var fulle av fisk. En og annen bjørn streifet innom enda, og gav gode muligheter for besøkende briter til å forsøke seg på denne eksklusive jakten. Elvene var fulle av stor laks, og så framt forholdene i elva lå til rette, var man nesten garantert fangst. I tillegg kom storslagen natur, som gav mange turmuligheter. “Bertie” Lort-Phillips så rett og slett mulighetene for turisme. Han kunne tjene penger på sine hobbyer. Det virker som om tilbudet var populært blant hans landsmenn, som kunne dra på tur til eksotiske strøk og likevel få en smak av hjemme.

 

Det var ikke bare spenningen med fisket som interesserte den driftige waliseren. Naturen lokalt, fuglene og fisken var like interessante for den naturvitenskapelig interesserte mannen. Blant bøkene vi har igjen fra ham kan vi se at flere handler om laksefiske og fisken selv. Der er bøker om plantearter og hvordan samle dem inn. Og ikke minst om fugler, som ser ut til å ha vært hans store lidenskap. Disse bøkene, sammen med et utvalg romaner, var sannsynligvis å finne i alle Lort-Phillips sine hus. En av bøkene er merket “Hvilested”, mens de andre kom fra Tredalsbakken. Av husene som var i hans eie, er det bare Hvilestedet som ikke eksisterer lengre, og med åpningen av Phillipshaugen i Øksendal er det kun Halvorstua, som er et privat hjem, som ikke er tilgjengelig for publikum.

 

Naturalisten Lort-Phillips anla fuglekasser i trærne rundt boligene sine, slik at han selv og hans gjester kunne følge med på det lokale fuglelivet. I 1897 reiste han, som så mange andre fra sin samfunnsklasse, på ekspedisjon til Afrika. Målet var å finne nye arter av fugler, men rapporten tyder på at jakt var like viktig. Kikkerten var ikke det viktigste redskapet i kartleggingen, det var hagla som ble brukt til å samle inn eksemplarer. 121 arter ble oppdaget og fikk latinske navn. Ekspedisjonsmedlemene var generøse og oppkalte arter etter hverandre og kjentfolk. En fugl skutt og utstoppet i tre eksemplarer fikk navnet Rhynchostruthus Louisa etter Louisa Lort-Phillips, som for øvrig var med på turen.  Coracias Lorti fikk beskjedent nok navn etter oppdageren selv. 308 fugler i alt ble innsamlet til naturvitenskapelige formål på turen.

Tekst: Jarle Stavik